I´m Electric, I just want to dance

I dag reiste siste rest av mine kjære. Den forferdelige avskjeden, denne uken har utartet seg til bli, startet på mandag da Fredrik dro og endte med at feriegjestene mine dro i dag. Mamma pakket med seg mine to tuboer av noen småsøstre sist fredag, og helt til dag har de underholdt meg med tøysing, ramping og skrønehistorier. Minstemann, Tiril, er nemlig en kløpper på å vri litt på virkeligheten og kan få den mest anminnelige historie til å bli som tatt ut av en sciense-fiction film. I tillegg er hun allergisk mot å lye, så nekter man henne å gjøre noe kan ma være sikker på at det i løpet av de nærmeste sekundene er nettopp dette hun kommer til å gjøre. De små fingrene plukker, river og tar på ALT!

Størstemann derimot, har blitt "stor" nå og holder seg milevis unna alt som rimer på barnslig. Hun har fått en basill i ansiktet ser det ut til. En basill alle som har gått på barneskolen et par år ser ut til å få. Basillen går ekstra hardt ut over øyepartiet og ender til stadighet opp med å sende dem i en rullende bevegelse rettet mot sin egen panne. Egentlig for hver settning som rettes mot henne. Selvfølgelig er hun fortsatt verdens søteste "største-lillesøster". Og sjarmerer meg lett i senk med å glimte med sine nyutsprungne hvite klosser av noen fortenner i min rettning. Jeg skulle bare ønske de ikke ble så fort store, og at de begge fortsatt krangler om å sitte på fanget mitt i sofaen, eller ved siden av meg ved middagsbordet om enda ti år.