And if it hits, better make it worth the fall!

Det er så lett å tenke positivt og være glad når det er sol ute! Og jeg tenkte at siden jeg nå er så glad, og det er så innmari gøy, så kan jeg jo like så godt bare være det hele tiden? Hva er vell vitsen med å være lei og negativ når man har det mye morsommere som glad? Jeg har en kjærestes som er verdensmester på å skyve negative ting til siden og bare nyte livet, og jeg skal pigede ikke være noe dårligere! Jeg skal slutte å tenke tilbake på ting som har skjedd tidligere i livet mitt og beynne å leve i nu'et. For hva har vell ting som skjedde for flere år siden med nåtid og fremtiden å gjøre? Har vell like mye å si om jeg som 8-åring fikk et par tøysko fra spar-kjøp, isteden for platå-skoene jeg helst ville ha, som hvilken farge jeg har på trusa. Det er hverken gøy eller nyttig å dvele med fortiden. Forutenom kjekke ting som har skjedd da. De har jeg begynnt å skrive ned, så kan jeg lese dem når jeg trenger en oppmuntring. Og når jeg nå har brukt maks en time på å skrive ned det jeg kom på i farten og allerede har skrevet ut 1/3 av boka bør det vell gå opp et lys om at siden jeg har så mye å glede meg over at har skjedd tidligere, vil jeg også ha myemye å glede meg til at skal skje i fremtiden. Herregud jeg har levd 20 år og har ingen ende på kjekke ting å tenke tilbake på, og med kanskje 60 år to go må det jo bare bli bra! Jeg gleder meg skikkelig jeg.

Jeg har så mye i livet mitt å være glad for, og hadde jeg virkelig forstått hva jeg har, og prøvd hvordan det var å leve uten finnes det ikke tvil om at jeg aldri igjen ville tvilt på meg selv eller vært nedfor. Jeg har jo fått til så mye! Kjempe flink er jeg. Ikke bare har jeg klart å få toppen av listen, cremé da la cremé eller eplene i toppen av treét som mine nærmeste, jeg har også en super jobb jeg vet mange andre ville gjort mye for å få. Neste punkt på lista mi nå er å akseptere meg selv for akkurat den jeg er. Jeg har tatt meg selv i å tenke at jeg smiler for mye og burde begynne å le litt mindre av hva andre sier og kanskje ikke være så engasjert hele tiden, men geee når ble disse tingene gale? Man må være ganske loka for å komme på slikt. Og ja, jeg er langt fra perfekt, men så er da ingen perfekte. Eller så er kanskje perfekt å også ha feil og mangler fordi man er seg selv.

Nei nå ble sklei dette veldig ut og ble velle egentlig bare en hel del vrøvl og babbel, og for ikke å snakke om drit-kjedelig. Gir meg mens leken er god jeg. Nå vil jeg gå ut og være happi, før jeg turer avgårde til Kristiansand!

Ciao