Stylish

Når jeg tenker tilbake på trender som har vært opp gjennom tidene er det mye jeg grøsser av. Særlig trender som alle har hengt seg på, "popiser". Ta for eksempel bånd-tatooeringen Mel C fra Spice Girls hadde. Den hun hadde rundt overarmen som skulle forestille et piggjærde. Det er nok få som ser tilbake på den og tenker at den er kul den dag i dag, men mange som ser ned på armen sin og ikke fatter hva de tenket på da de tok den. Moter forandrer seg så raskt, og ser bare ut til å endre seg raskere og raskere. Det som er popis i dag er ukult i morgen. For hvem har vell ikke sett på gamle bilder og lurt på hvorfor i helsikken pappa sitter der med platinablond langhåra-permamentert(?)hockey frisyre og smiler så fornøyd som han gjør, eller kanskje han gliser kraftig forran camingvogna ikledd en pastellfarga grilldress, samma hvilken er det begge trender som en gang har vært megahits og som like sikkert som at den kommer igjen også kommer til å få oss til å gremmes en gang.

Jeg har ikke alltid vær like stor fan av de største trendene. Jeg hadde for eksempel aldri flettesmykket man kan se rundt halsen på 90% av alle jentene på bilder fra slutten av nittitalllet. Jeg hadde heller aldri gummiarmbandene, i alle regnbuensfarger, vi hadde for noen år tilbake, som dersom man drog dem i stykker liksom betydde noe... Eneste jeg husker er at dersom det svarte ble dratt av betydde det at personen som hadde det på seg måtte ligge med personen som drog det av. Nifty. Jeg hadde derimot både knappebuksen og sjal over hodet, og liksom jeg i dag tenker om tunika og skinnjakker at de er jo så fine og passende at jeg lurer på hvordan man skal kunne bli lei av det, så tenkte jeg engang det samme om disse...

Det er også trender i dag jeg allerede nå kan gremmes av, for eksempel kjoler og tunikaer i all slags hallusinerende mønster som sender deg direkte tilbake til "Lucy in the sky with diamons" og LSD "syretrip- historier". Eller hvordan folk pleide ha sokkene over buksa i sommer. Hva skjedde der? Hvem klarte å få halve Norges yngste befolkning til å stappe buksa nedi gamle slitte tennissokker? Særlig stygt var det når det var over en bistygg oversized Levi's Enginered. Nei, jeg er glad jeg aldri kommer til å se bilder av meg selv i lyse Levi's Enginered, med tennissokker og et matchende pannebånd til. Jeg kommer heller aldri til å måtte bortforklare bruk av leopardmønstrede Uggs, eller hvordan det var mulig å bruke en formue på en Canada Goose jakke. Ja, jeg kan være fornøyd og cocky nå, men jeg må nok bare innfinne meg med at jeg vil bli ledd av, og kanskje gjøre meg klar til å le av meg selv en gang om ikke så lenge.

Og ta for all del ikke dette som et personangrep, gjør dere det vil 99% av alle som leser dette føle seg støtt og fornærma. Inkludert meg selv. Herliga London, godeste Kate Moss hadde ikke en gang komme unna denne. Også har det jo ikke så mye å si hva jeg synes heller. Det er nok mange som har litt av hvert å klage på angående stilen min, hullette strømpebukser, flokette hår, sommerjoggesko om vinteren eller sort/knall rosa neglelakk for eksempel?

I mens kan vi jo le litt av:
















1. Hadde ein liten trailor-trash ting going on med håret.
2. Yndligs klærne mine, hadde lik bare i omvendt farger også, oh joy! Sneakers'ene var litt kule though.