Saltvann i øynene

Nå er jeg tilbake i Stavanger, og det gjør som da jeg ble født her, bodde her og flyttet herfra, blåser og regner. Oh joy! Men enn så mye det smerter å si dette, er det dette jeg forbinder med jul, jeg sier ikke at det gir meg julefølelse, men det er liksom slik det skal være. Man skal haste gjennom regnet fra bilen til stedet man skal vær på jul-,og nyttårsaften i tussmørket og stå med håret og skjørtet klistret til lipglossen, dersom man var dum nok til å ta på det før man skulle ut. Strømpebuksen skal bli revet opp av forbiflyvende greiner eller fordi man faller når vinden drar oss over ende.

Håret mitt er det bare å glemme å fikse før jeg går ut, for så snart det får snerten av så mye som en prosent av luftfuktigheten her på norges "solkyst", kruser, bølger og vipper det seg som - alternativ 1: Michael J. i sine yngre dager, alternativ 2: håret til Hufsa slik jeg ser det før meg, eller alternativ 3: ville eføyer på et gammelt hus. Det er med andre ord stor sjangse for at jeg kommer hjem skallet neste uke. Jeg har blitt bortskjemt a å bo i Oslo... Men, tapper som jeg er, skal jeg nå bite det i meg, komme meg i klærne for så å gå ut i regnet for å vente på bussen og toget som skal ta meg til den beste gjengen jeg vet, på Bryne.

Ha ein heidundranes kveld dåkke og!:D