Noen andre som var den feiteste og den lykkeligste av alle i barnehagen?

Da jeg var liten var jeg en trillrund bolle i thights med et konstant smil om munnen. I tillegg hadde eg munndiare og dersom jeg ikke pratet sang jeg. En av beskrivelsene av meg i etterkant var "hun som gikk og sang, snakka og suttet på tommelen hele dagene". Samt at jeg var den kuleste jenta i gata, med den logiske forklaringen at jeg løpte raskest ned baken vår og kunne telle raskest til ti.

Og tross i min slightly overpolsrede kropp var jeg likevel alltid kjæreste med hunken i gata; en ganske snål gutt, med snørr under nesa som ikke spiste noe som ikke var dynka i ketchup(inkl risengrynsgrøt) og som var livredd for julenisser, "bøen" og egentlig alt som var.

Jeg var, som dere sikkert har skjønt, også veldig glad i mat, og spiste alt folk gav meg. Og folk likte å fore den lille runde jenta, som ikke kunne hoppe og kalte seg selv Dile Bise ( Cecilie Louise). Det kan ha noe med stillheten når jeg ikke snakka og sang, men spiste. Så flink var jeg til å prate at jeg, etter en times plapring med et par fra Tyskland - som ikke kunne et ord Norsk - likevell ikke hadde skjønt at de ikke forstod meg før foreldrene mine kom til deres unsettning og sa at det kanskje var på tide turistene fikk gå på tur alene nå.. Jeg var med andre ord en rar skrue. Her er noen bilder av skrua: